Jeg har vært så heldig å være på et prosjekt med en produkteier som har sørget for at vår innsats har blitt brukt til å effektivt skape verdi for brukerne av systemet. Jeg vil trekke fram mine observasjoner om hvordan produkteieren på dette prosjektet brukte produktkøen, hvordan han skapte dialog med brukerne og hvordan han kommuniserte effektivt med utviklerne.

Produktkøen

Produktkøen er produkteiers fremste verktøy for å styre prosjektet dit han ønsker. Det viktigste med produktkøen er derfor at den er representert i et verktøy produkteieren er komfortabel med å bruke. Vår produkteier brukte Excel, noe som fungerte godt for dette prosjektet. Hver brukerhistorie var en rad i et regneark. Når vi skulle endre prioritet, kunne vi dra og slippe en brukerhistorie til riktig sted. (Dette er et lurt knep å lære i Excel).

Etter hver iterasjon gikk jeg som Scrum master og produkteieren gjennom alt som var levert i iterasjonen. Vi markerte i produktkøen hva som var levert og hva som ikke var levert. I iterasjon 4, 5 og 6 skjedde noe merkelig. Iterasjon 4 hadde vi planlagt 7 brukerhistorie-poeng, men leverte 4. I iterasjon 5 hadde vi planlagt 7 og leverte 7. I iterasjon 6 hadde vi planlagt 7 og leverte 10. Det som skjedde var et en stor brukerhistorie var nesten ferdig på slutten av iterasjon 4. En ny stor brukerhistorie var nesten ferdig på slutten av iterasjon 5, og denne brukerhistorien fikk vi endelig levert i iterasjon 6. Produkteier insisterte på at en brukerhistorie var enten ikke ferdig (0%) eller helt ferdig (100%). Dette gjorde at det aldri var noen skjønnsvurdering om hva vi hadde levert.

I prosjektet vårt skulle vi erstatte et eksisterende system. Produkteieren var veldig bevisst på å prioritere et sammenhengende sett med brukerhistorier som gjorde at brukerne kunne benytte de leveransene vi ble ferdig med i løpet av prosjektet. Det var to viktige vurderinger som produkteier tok: For det første må brukerne kunne utføre en arbeidsoppgave i den nye systemet, og ikke måtte hoppe mellom det nye og det gamle. For det andre må leveransene inneholde funksjonalitet som er interessant for brukerne.

Personer og samspill

Men produktkøen er den minst viktige delen av produkteiers jobb. Det smidige manifestet sier det selv: “Vi verdsetter personer og samspill over prosesser og verktøy.” Det er to viktige grupper som produkteieren må forholde seg til: Brukerne og utviklerne.

Involvere brukere

Før prosjektet startet, hadde produkteieren involvert brukerne i prosjektet. Mange brukere var blitt spurt om hva de mente var viktig med det nye systemet og noen brukere var valgt ut til en fokusgruppe. De to mest involverte brukerne deltok hele veien i prosjektet. Produkteieren identifiserte to brukere som de andre brukerne respekterte faglig, som forsto dagens system godt, som hadde meninger om hvordan ting burde være, og som ikke var redd for å si disse meningene.

Så snart vi hadde et produkt som kunne vises fram, satt vi dette i drift i demoversjon som brukerne kunne teste ut. Det viste seg å være vanskelig å få brukerne til å prioritere å teste det nye systemet. Det hjalp litt når produkteieren ga dem en oppgave de skulle utføre med det nye systemet (hjemmelekse). Det hjalp veldig når brukerne kunne bruke det nye systemet mot produksjonsdata som en del av jobbe sin.

Ekspertbrukerne deltok på alle demoer. Ettersom en av de bodde i Rogaland og en i Hedmark, var det vanskelig for dem å reise til Oslo for hver eneste to-ukers iterasjon. De første iterasjonene var de alltid til stede, men etter dette kjørte vi kun demo annen hver iterasjon. Etter et halvt år i prosjektet forsøkte vi også å kjøre noen demoer med screen sharing (go-to-meeting, tror jeg) og telefonkonferanse. Det fungerte ok, men vi fikk mye nyttigere feedback når vi møttes ansikt til ansikt. Ekspertbrukerne hjalp oss å bli flinkere og validerte arbeidet vårt når et var bra.

Kommuniserer med programmere

For å ha framdrift, var prosjektet avhengig av at produkteier og utviklere møtes hver dag. Produkteier deltok på standup-møtene hver morgen. Etter standup-møtene hadde han satt av opp til en time der en utvikler kan vise fram ny funksjonalitet og få tilbakemeldinger, der produkteier kan gi tilbakemeldinger til en utvikler på funksjonalitet han testet i går og der produkteier kan forklare detaljene rundt nye brukerhistorier.

Når produkteieren forklarte brukerhistorier, var han flink til å være konkret. Dette er alfa og omega når en produkteier snakker med utviklere. Forskjellen på å vise fram en skjermbildeskisse og å forsøke å beskrive et abstrakt behov er gigantisk. Forskjellen på å fortelle et eksempel og å forklare en abstrakt arbeidsprosess er enorm. Ved å bruke eksempler til å forklare brukerhistorier var produkteiers forklaringer gode for utviklerne.

Til slutt var produkteieren vår rask til å bestemme seg. Dersom det var et uklart valg, fikk vi ofte en avgjørelse der og da. Når produkteier måtte sjekke med andre, tok det en eller to dager før han kunne gi oss en beslutning. Noen ganger fant han senere ut at han måtte ombestemme seg. Da utførte vi ganske enkelt den endelig løsningen i en senere iterasjon. Det er mye mer effektivt å utvikle noe som er en rimelig hypotese, få tilbakemelding og så utvikle det riktige, enn det er å vente på en beslutning.

For å lykkes som produkteier, må du kunne bruke produktkøen effektivt, du må involvere brukerne dine gjennom hele prosjektet og du må kommunisere med utviklerne hver dag. Da vil du ha et vellykket Scrum-prosjekt!

Bedre kommunikasjon

• Inkluder produkteier på morgenmøtene: Daglig kommunikasjon mellom kunde og leverandør har en dokumentert enorm effekt på hvor vellykket et prosjekt blir. Teamets fokus blir mye bedre dersom det er noen på de daglige standup møtene som er interessert i å prøve ut det som har blitt laget i går, som er interessert i å komme med innspill på det som lages i dag og som har myndighet til svare på avklaringer angående dagens oppgaver.
• Programmér sammen: Utviklere på prosjekter innehar enorm kunnskap, både om de delene av systemet man lager og om programmering generelt. Når man programmerer i par og roterer hvem som jobber sammen hyppig, blir denne kunnskapen spredt til alle. Spe også gjerne på med seanser der hele teamet går gjennom deler av koden på storskjerm.
• Bruk en Scrum-tavle: For å hjelpe alle å huske på hva som er målet med sprinten, er det lurt om teamet holder standup møtene rundt en tavle med lapper for alle aktiviteter teamet har planlagt i iterasjonen. Lappene henger i kolonner “venter”, “under arbeid” og “ferdig”. Hver lapp bør ha et så lite omfang at teamet flytter flere lapper til “ferdig” hver dag.

Bedre kvalitet

• Verifiser krav med funksjonelle tester: Når teamet skal jobbe med en oppgave i en iterasjon, er det viktig at alle har konkret forståelse av oppgaven. Produkteier bør beskrive eksempler for å gjøre oppgavene konkrete. Om mulig, bør produkteier uttrykke eksemplene i et verktøy for automatisert funksjonell testing (for eksempel FitNesse eller Cucumber). Teamet kan da kjøre testene og automatisk sjekke at de oppfyller produkteiers forventning
• Skriv enhetstester før koden den tester: For å kunne utvikle funksjonalitet inkrementelt, må man kunne endre på kode som allerede har vært ferdigstilt, samtidig som man er (rimelig) sikker på at endringen ikke ødelegger noe som har virket før. De funksjonelle testene kan gi et sikkerhetsnett, men det tar typisk lang tid å kjøre dem og de gir ofte ikke en eksakt indikasjon av hva som er feil når noe ikke virker. Derfor bør teamet skrive raske tester som verifiser at klassene i systemet fungerer, gjerne før man skriver koden.
• Integrer endringer kontinuerlig og automatisk: Automatiske tester er kun verdifulle dersom de kjøres! Sett derfor opp en Continuous Integration server som sjekker ut og tester alle endringer hver gang en utvikler har sjekket inn en endring til kildekodekontroll. Om mulig bør dette systemet også automatisk installere den siste versjonen av programvaren til et egnet testmiljø, slik at produkteier alltid kan se hva som er siste versjon av systemet.

Bedre forretningsfokus

• Inkluder alle oppgaver i en prioritert produktkø: Mange team lurer på hvilke oppgaver som skal puttes på produktkøen. Dersom noe gir forretningsverdi og tar betydelig tid å utføre, bør produkteier inkludere oppgaven på produktkøen. Ikke-funksjonelle krav må som regel testes. Det tar tid å sette opp testene og rette opp eventuelle mangler. Ikke-funksjonelle krav skal på produktkøen. Brukerdokumentasjon må skrives og kvalitetsikres. Det tar tid å skrive god brukerdokumentasjon. Brukerdokumentasjon skal på produktkøen.
• Bli helt ferdig med funksjonalitet: Teamet får kun “poeng” for helt dønn ferdig utført arbeid. Etter en iterasjon bør alt som tilhører en oppgave være så ferdig at det er greit dersom man aldri mer bruker tid på koden. Koden, tester og dokumentasjon må være i en akseptabel tilstand. Det betyr ikke at koden er frosset. Dersom man for eksempel utfører en oppgave for å verifisere responstid, må teamet oppdatere eksisterende kode slik at den støtter tidsmålinger og at man korrigerer eventuelle ytelsesproblemer man oppdager. Dette arbeidet tilhører det å implementere responstidskravet – den originale funksjonen er ferdig.
• Ta med brukere på demo: Dersom du lager et system som interesserer dine (fremtidige) brukere, bør teamet ha noe spennende å vise dem på demo etter hver iterasjon. Bruk demo-møtet til å involvere brukerne. Sørg for at input fra brukerne blir tatt hensyn til, og at de får beskjed om innspill som har blitt implementert, slik at de fortsetter å interessere seg.

Gjort riktig kan et smidig prosjekt levere ferdig funksjonalitet for hver iterasjon. Men det krever fortløpende kommunikasjon, kvalitet og fokus på forretningsverdi. Dét er hvordan du lykkes med smidige prosjekter.

Jeg planlegger å publisere en Steria 3-minuttersguide basert på denne artikkelen. Innspill til forbedringer mottas med stor takk!

Dette er et eksempel på hvordan kommunikasjon erstatter planlegging. Slik kan det også være i prosjekter. Man må være enige om hva målet med prosjektet er, men dersom man kommuniserer underveis, kan de nøyaktige midlene bli til underveis.

Nesten daglig sitt-ned-møte

Mange bruker “daglige stå-opp møter” i Scrum. Teamet står rundt tavla og koordinerer utførte, pågående og kommende oppgaver. På mitt forrige prosjekt ble vi inspirert av en blogpost til å utvide stå-opp møtet med et “nesten daglig sitt-ned møte” når det var hensiktsmessig.

På stå-opp møtet gikk vi gjennom hvilke oppgaver utviklerne hadde gjort ferdig, og hvilke oppgaver produkteier hadde sett gjennom. Etter stå-opp møtet satt produkteieren og utviklerne seg sammen og gikk inn i detaljene:

• Produkteier hadde med seg en liste med forbedringer fra tidligere funksjoner. De forbedringene som tok under 2 minutter å utføre gjorde utvikleren der og da. Oppgaver som ville ta litt lengre tid noterte utvikleren seg. Oppgaver som var for omfattende ble tatt inn i fremtidige planer.
• Utvikleren viste produkteieren de tingene som var “ferdige” i går. Produkteieren kom med direkte feedback der og da, og noterte seg hva han skulle seg gjennom på egen hånd.
• Produkteieren gikk gjennom detaljene for funksjonalitet som utvikleren skulle starte på og besvarte spørsmål

“Jeg vet det når jeg ser det”

“Measure twice, cut once” er det noen som sier. Men på utviklingsprosjekter er det slettes ikke sikkert at det å beskrive noe ekstra grundig forbedrer sjansene for å lykkes. De eneste gangene jeg har opplevd at en kunde ikke kommer med tilbakemelding første gang hun ser produktet er når jeg har en kunde som egentlig ikke bryr seg. Eller når jeg hadde brukt alt for lang tid på å dekke alle eventualiteter, inkludert de som ikke var kostnadeffektive.

I et vellykket prosjekt vil prøving, visning og tilpasning være normalen. Jo tidligere prosjektet får tilbakemeldingene, desto bedre og billigere blir prosjektet. Og jo mer nøyaktige planer vi legger i prosjektet, desto vanskeligere blir det å tilpasse seg tilbakemeldingene.

Felles mål, daglig kontakt, daglig tilbakemelding og daglig tilpasning vinner over grundige planer.

De aller fleste artikler, temanummer osv. om smidige metodikker har så langt framstilt smidige metodikker på en svært rosenrød måte. Smidig systemutvikling er uten tvil et stort skritt framover i forhold til tradisjonell systemutviklingsmetodikk. Imidlertid er smidig utvikling i sin nåværende form ikke endestasjonen. Vi kan – og må – bli enda bedre.

Det finnes reelle utfordringer ved bruk av smidige metodikker, og det må vi også tørre å diskutere. Dét er viktig for at smidig utvikling skal bli en suksess, leve opp til sitt potensiale og ikke bare bli nok en hype på historiens gravplass. Her vil jeg nevne tre av de utfordringene jeg er opptatt av om dagen.

Levere verdi

Den første utfordringen gjelder å levere verdi. Smidige metodikk har som prinsipp å levere verdi tidlig og hyppig, og det mest verdifulle først. Dette gir bedre cashflow og ROI, og er et flott prinsipp.

I praksis leverer imidlertid smidige prosjekter funksjonalitet, ikke verdi. Stort sett aner vi ikke hvor mye verdi funksjonaliteten har for organisasjonen, eller om det kanskje ville vært mer lønnsomt å ikke utvikle en gitt funksjonalitet. Vi bare overlater til Produkteieren (kunden) å prioritere funksjonaliteten, og så håper vi at det fører til at vi leverer høyest verdi først og at ROI blir så høy som mulig. Kanskje det stemmer, kanskje ikke – det vet vi ikke, vi bare tror.

Vi trenger altså bedre måter å måle verdi på.

Styre mot mål

Den andre utfordringen er at smidige prosjekter fortsatt i for stor grad styrer mot kundens krav, ikke mot kundens mål. Den etter hvert velkjente Produktkøen (Product Backlog) fra Scrum er et eksempel på dette. Vi beskriver krav som brukerhistorier, legger dem inn i Produktkøen, og deretter følger vi framdrift i forhold til ferdigstillelse av kravene. Vi er åpne for å endre på kravene og omprioritere, mye mer enn på tradisjonelle prosjekter, og det bidrar absolutt til bedre resultater for prosjektet.

Imidlertid er det måloppnåelse som er viktig, ikke kravoppnåelse. Kravene er bare et sett med hypoteser for hvordan man kan nå målene. Vi trenger altså mer fokus på å definere mål og styre mot måloppnåelse. Det bør nevnes at EVO, utviklet av Norges egen Tom Gilb, er et velprøvd alternativ med fokus på måloppnåelse.

Mer støtte til Produkteieren

Den tredje utfordringen er at mye av det som er mest krevende, særlig i Scrum-prosjekter blir dyttet over på Produkteieren, dvs kunden. Og dette er samtidig ting som i stor grad avgjør om et prosjekt blir en suksess eller ikke, så som god forankring i organisasjonen, god balanse mellom ulike interessehavere, riktig prioritering av hva som blir med og hva som ikke blir med, osv. Allikevel sier vi ikke så mye om hvordan Produkteieren skal klare disse tingene. Produkteieren er ofte meget kompetent på sitt fagområde – men det fagområdet er vanligvis ikke prosjektstyring.

Så mens utviklingsteamet jobber lykkelig i vei, beskyttet fra forstyrrelser fra omverdenen, må Produkteieren prioritere ønsker, forankre beslutninger, forhandle enighet, drive internpolitikk – samtidig som hun skal bistå utviklingsteamet med alle ønskelige avklaringer.

Vi har gjort store framskritt på arbeidsmåten til utviklingsteamet, der jobber vi på en mye mer solid måte enn før. Nå må vi løfte blikket fra design-, utviklings- og testjobben. Vi må fokusere mer på Produkteieren og organisasjonen rundt, og gi reell støtte til Produkteierens viktige rolle.

Ta erfaring på alvor

Vi trenger altså bedre måter å måle verdi på, mer fokus på mål og måloppnåelse, og bedre støtte til Produkteieren og organisasjonen rundt. Men dette er kun tre utfordringer som jeg synes er viktige, andre vil være mer opptatt av andre utfordringer – ut fra deres situasjon og erfaring. Hovedpoenget er at vi nå begynner å diskutere disse reelle utfordringene som folk møter i praksis.

Så langt har dyktige folks konkrete utfordringer ofte blitt besvart med varianter over temaet “Men dere gjør det ikke riktig”. Slike svar hjelper ikke. Og skal smidig systemutvikling bli en suksess, må det være hjelp å få også når man sliter. Og like viktig: Hvis vi avfeier de utfordringene folk opplever, hindrer vi oss selv i å utvikle og forbedre den smidige metodikken, fordi vi ikke tar tilbakemeldingene fra praktisk bruk på alvor.

Som en av entusiastene som har jobbet for å spre smidig utvikling i en årrekke, gleder jeg meg over at smidig systemutvikling etter hvert har blitt godkjent og omfavnet i Norge. Markedsføringen har virket, nå må vi slutte å evangelisere og heller ta fatt på utfordringene.

Smidig systemutvikling i sin nåværende form er et stort steg videre, men ikke endestasjonen. Vi må fortsette å forbedre oss, basert på tilbakemeldinger.

Dét er den smidige kjernen i all sin enkelhet.

Dette innlegget er hovedsaklig basert på en artikkel jeg hadde i Computerworld i april 2009.

For noen uker siden hadde jeg en interessant erfaring på prosjektet mitt. Jeg og produkteieren fra kunden satt oss ned og så hva vi hadde produsert de siste to ukene – fire “brukerhistorier” som beskrev hva applikasjonen skal gjøre. Hver hadde en estimert relativ kostnad. Meg: “Ett poeng, tre poeng, to poeng, ett poeng, det blir syv poeng totalt.” Kunden: “Ok. Og denne iterasjonen kostet 140.000 kroner. Det blir 20.000 per poeng, ikke sant.” Jeg: “Høres riktig ut. Så denne oppgaven (peker på en brukerhistorie) kostet seksti tusen. Oi, det var dyrt.” Kunden: “Oi. Ja, det var dyrt.” Stillhet. Litt ukomfortabel latter.

Dersom du blir helt ferdig med ting under veis i prosjektet og du holder greie på hva du gjør, blir plutselig prisen på arbeidet veldig tydelig. Både for kunde og leverandør kan dette være et skummelt øyeblikk, for utviklingsprosjekter er alltid dyrere i praksis enn det føles ut som de burde være i teorien.

En ærlig leverandør vil ikke love å levere billigere enn man har vist å levere så langt. En ærlig kunde vil vite at det blir dyrt uansett leverandør og at informasjonen om kostnaden har en verdi i seg selv.

Men både den som skal svare til sin kunde og den som skal svare til sin styringsgruppe kan få hjertet litt i halsen første gang man faktisk får erfaringstall på hva prosjektet koster. Man føler seg litt naken. Men det er befriende også. For da kan man ha en dialog som er basert på fakta i og ikke bare følelser.