Systemutviklere er både heldige og uheldige. Vi kan tilegne oss kunnskap og ferdigheter helt på eget initiativ, men vi tvinges også til å gjøre det for å holde oss relevante, ettersom teknologi endrer seg raskt.

Selv synes jeg at det er topp å plukke opp nye ting – her er noen metoder for å lære…

Bredde eller dybde?

Tenk på kunnskap som personøkonomi. Ikke invester alt i en aksje (“Jeg kan bare Java!”). Spre eggene dine over flere kurver. For all del: legg ned tid i mainstream-teknologi som er populær idag. C# og Java f.eks er lavrisiko med grei avkastning. Men se også på nisje-teknologi (la oss si F# eller Scala, for eksempel) Disse er mer høyrisiko fordi det absolutt ikke er sikkert de blir populære i fremtiden. Smale temaer gir til gjengjeld langt høyere avkastning hvis de slår an: du får et fortrinn fordi du var tidlig ute.

Balanse mellom generelle og spesialiserte emner. Brede, eviggrønne felt (f.eks OO-design, regular expressions, statistikk) hjelper deg i mange år, uavhengig av domener og platformer. Men ikke overse domenekunnskap og platformspesifikke verktøy (Oracle og Microsoft) som gjør deg mer ettertraktet i prosjekter her og nå.

Kultiver personlige styrker. Hvis du bare kan “litt om alt” så er det vanskelig å utmerke seg. Finn en eller to ting som er dine hovedpillarer, som du stadig forbedrer og behersker bedre enn andre. Hva gjør at du skiller deg ut? Hva er ditt “Unique Selling Point”?

Studieteknikk-kungfu

Du har et enormt arsenal av studieteknikker. Min erfaring: jeg lærer meg ting langt mer effektivt nå enn da jeg var i skoleverket eller på universitetet. Dels fordi jeg har blitt flinkere til å lære, men mest fordi vi har fått flere måter å tilegne oss kunnskap. Her er en liten godtepose av muligheter:

• Universiteter verden over legger ut åpen “courseware”: videoforelesninger, notater, pensum, oppgaver, fritt tilgjengelig på nett.
• Screencasts er en fin blanding av foredrag og praktiske demonstrasjoner. Noen av dem må du betale for. De er derfor ofte optimalisert for å levere lærdom og verdi, mer enn en umotivert foreleser på Blindern noengang blir…
• “So You’d Like To…”-guidene hos Amazon.com er i noen tilfeller knallbra utvalg av faglitteratur og fungerer bra som utgangspunkt for selvstudium.
• Online nyhetsblogger og foredrag fra konferanser gjør deg oppdatert på tilstanden i fagfeltet ditt.
• Podcasts og lydbøker gjør iPoden din til en forelesningssal – kanskje mens du tar oppvasken?
• Møt andre engasjerte i meetups, brukergrupper, code camps og online studiegrupper. Få feedback fra likesinnede, ikke gjem deg bort!
• Open source lar deg kikke bak kulissene og se hvordan andre utviklere jobber og tenker.
• Mindmapping er en sterk måte å ta gode, raske notater mens du studerer.

Og dette var bare en tilfeldig utvalg. Med andre ord: dersom du begrenser deg til å kun lese en papirbok i ny og ne så handicapper du deg selv. Du har mange muligheter!

Absorber som en svamp. Hvis jeg har en ekstrem “læredag” så hører jeg på en podcast når jeg går til stasjonen på morran, leser litt i en relatert bok mens jeg sitter på toget, plugger inn iPoden igjen når jeg bytter over til tbanen til jobben, samme opplegg på veien hjem på ettermiddagen, og setter meg ned og koder en prototyp etter at ungene har lagt seg. Teknikkene nevnt i forrige avsnitt gjør det stadig enklere å presse inn læring flere steder i hverdagen enn man kunne før.

Jevn progresjon. Store skippertak kan fungere, men det er i lengden bedre å lære litt hver dag istedet. Når man er student så fungerer sånne “overdoser” til en viss grad, men det blir vanskeligere når du har jobb og familie. Tenk bærekraftig tempo…

Bruk det du lærer

Jobb med relevante prosjekter i arbeidstida. Dette er idealsituasjonen, men lar seg ikke alltid gjøre. Prosjekter krever vanligvis at vi leverer det vi allerede behersker, ikke det vi ønsker å lære mer om. Derfor kan det bli nødvendig å…

Lage ting på fritida. Bruk det du har lært til å gjøre sideprosjekter på egenhånd. Ambisjon og omfang trenger ikke være all verden, bare du lager noe konkret og nyttig. Du kan lage et verktøy eller en tjeneste som bare du selv trenger, eller slippe det som open source eller en kommersiell tjeneste for hele verden. Poenget er at du anvender kunnskapen til noe konstruktivt. Det kan være slitsomt å bruke fritida til dette – til gjengjeld eier du selv det du lager. Og du får en “portfolio” å vise til.

Lær det bort til andre! Når du formidler til andre (f.eks via kurs, blogging, foredrag) så tvinges du selv til å få bedre grep på stoffet ditt. Du trenger ikke være guru for å lære bort ting – det holder at du har noenlunde grep om temaet og evner å formidle det godt.

Robert “Uncle Bob” Martin sa på et av foredragene sine at en profesjonell utvikler må bruke tjue timer hver uke på å forbedre seg som håndtverker. Dette er kanskje ekstremt – men hvor mye gjør du selv? Og hvordan lærer du nye ting? Del gjerne av egen erfaring i kommentarene under!

1. Vær god til å søke etter og tilegne deg informasjon raskt. Hvem har ikke sittet i møter der navn eller tre bokstavs forkortelser blir kastet i mot deg med største selvfølgelighet. Har du ikke hørt om det? Er du helt utdatert eller? Det er flere enn en gang man henter seg inn med et godt søk på internett mens bombardementet pågår. Konsulenttriks kaller noen det, jeg kaller det overlevelsestaktikk. Det er helt umulig å ha full oversikt over alt alltid. Mengden informasjon er simpelthen for stor.
2. Aksepter at verden endrer seg raskt, og vær åpen for nye og andre innfallsvinkler enn din egen, vær pragmatisk. Et eksempel: Noen insisterer fortsatt på at bunnposting er tingen i e-post, og argumenterer gjerne heftig for det. Dette til tross for at de aller fleste topp-poster, de fleste klienter viser tråden for emnet og mobiltelefonklienter bare viser toppen av mailen. Vedkommende som har skrevet har lagt sitt svar under noe du for lengst har lest. Det fremstår som unødvendig nerdete.
3. Basiskunnskap består. Lesing og matte er kanskje de viktigste av alle basiskunnskaper. Dette danner selve fundamentet for punktene over, så her gjelder det å være god. Læreplanen i den norske grunnskolen i dag er faktisk veldig lik den som ble laget i mellomkrigstiden på 1930-tallet. Sirkelen er fortsatt rund, linjen er fortsatt rett. Bokstavene ordnes ofte i alfabetisk rekkefølge (alfabetet begynner ikke med QWERTY…) og er de samme som før. Det er her kløften i samfunnet skapes, de som er flinke til å lese og liker å lese, og de som ikke liker å lese eller er dårlig til å lese og faller av skolen. Fatt mot, det er mulig å øve på hurtiglesing.
4. Vær kildekritisk og gjør deg opp din mening. Mange journalister er så hardt presset at de ikke har tid til å undersøke det de skriver. Dersom artikkelen bærer preg av å være markedsføring så er den gjerne det. Ofte kan også økonomiske, politiske eller personlige meninger ligge bak. Kanskje sympatiserer også journalisten med budskapet og det blir enda mer farget. Forsøk å finne en journalistisk artikkel som er negativ til Apple, første treff på Google er wikipedia.
5. Niche thyself. Oversatt betyr dette noe sånt som «finn din nisje». Ordene tilhører Guy Kawasaki og kommer fra boken ”the art of the start”. Han sa det om oppstartsbedrifter. Jeg mener det er minst like sant om fagpersoner. Kan du veldig mye om et smalt felt som er relevant og etterspurt, er du sikret jobb – i hvert fall en stund, til det du kan ikke lenger er etterspurt. Og så må du finne deg en ny nisje. Uttrykket burde kanskje modifiseres litt – Niche thyself, and again, and again.

 En bør altså være god til både å lære og å huske. Læring har imidlertid blitt mye viktigere enn husking i kunnskapssamfunnet enn hva det var i industrisamfunnet. Det er rett og slett komplett umulig å huske og kunne alt som er tilgjengelig. Er man lykkelig med det man vet og forberedt på å lære noe nytt går det som regel bra. Hvis ikke, google fungerer på iPhone under bordet også.

Det var mine topp fem overlevelsespunkter i kunnskapssamfunnet. Har du andre forslag til punkter?