For noen uker siden hadde jeg en interessant erfaring på prosjektet mitt. Jeg og produkteieren fra kunden satt oss ned og så hva vi hadde produsert de siste to ukene – fire “brukerhistorier” som beskrev hva applikasjonen skal gjøre. Hver hadde en estimert relativ kostnad. Meg: “Ett poeng, tre poeng, to poeng, ett poeng, det blir syv poeng totalt.” Kunden: “Ok. Og denne iterasjonen kostet 140.000 kroner. Det blir 20.000 per poeng, ikke sant.” Jeg: “Høres riktig ut. Så denne oppgaven (peker på en brukerhistorie) kostet seksti tusen. Oi, det var dyrt.” Kunden: “Oi. Ja, det var dyrt.” Stillhet. Litt ukomfortabel latter.

Dersom du blir helt ferdig med ting under veis i prosjektet og du holder greie på hva du gjør, blir plutselig prisen på arbeidet veldig tydelig. Både for kunde og leverandør kan dette være et skummelt øyeblikk, for utviklingsprosjekter er alltid dyrere i praksis enn det føles ut som de burde være i teorien.

En ærlig leverandør vil ikke love å levere billigere enn man har vist å levere så langt. En ærlig kunde vil vite at det blir dyrt uansett leverandør og at informasjonen om kostnaden har en verdi i seg selv.

Men både den som skal svare til sin kunde og den som skal svare til sin styringsgruppe kan få hjertet litt i halsen første gang man faktisk får erfaringstall på hva prosjektet koster. Man føler seg litt naken. Men det er befriende også. For da kan man ha en dialog som er basert på fakta i og ikke bare følelser.