-

Har du hørt om nettskyen før? Kanskje i det minste du har hørt om Cloud Computing? Det er få innenfor IT-industrien som ikke har hørt om nettskyen til nå, det er liten tvil at nettskyen blir hypet, men det betyr selvsagt ikke slik at nettskyen i seg selv er en hype, selv om enkelte liker å lovprise litt for mye.

Petter Gottschalk er en av dem som varsler om å være litt nøktern til nettskyen, noe han har rett i. Vi er en bransje som er glad i alt nytt, ofte også med dramatiske konsekvenser, positive og negative. Tjenesteorientert-arkitektur (SOA) er en annen viktig utvikling som skjedde i vår bransje, en utvikling som har har brakt mye glede og motgang. Tjenesteorientert-arkitektur er komplisert, mye mer komplisert enn hva mange ble fortalt og overbevist om. Det er smart og strategisk å bygge løsninger basert på SOA, men det koster penger. Integrasjoner og interopabilitet med kunder og samarbeidspartnere er noe av det mest kompliserte vi gjør idag.

Fra et teknologisk ståpunkt er det veldig lett å komme igang med tjenesteorientert-arkitektur, vi har plattformer som gjør det mulig å lage tjenester fort og enkelt. Det vi undervurderte var kompleksiteten som oppstår når man begynner med integrasjoner og gjenbruk av tjenester. For mange undervurderte også behovet for planlegging av vedlikehold, versjonering, sanering og så mye annet som man må ha kontroll på når man bygger en infrastruktur på SOA. SOA har vist seg å være for komplisert og for dyrt for mange, gevinstene har ikke alltid vært der for å veie opp for investeringer som er gjort.

Hvorfor har man ikke klart å hente gevinstene fra SOA-satsninger?

Det er mye en organisasjon må gjøre for å omstille sine prosesser og systemer for å oppnå en velfungerende infrastruktur for SOA. Disse investeringer har hver enkelt vært nødt til å gjennomføre, hver for seg. Det sier seg selv at det fort blir kostbart, spesielt med tanke på at mange SOA-løsninger gjerne kun er for interne IT-systemer og integrasjoner med begrenset antall samarbeidspartnere. Desto større en organisasjon er, desto større verdi vil man kunne få ut av sine SOA-investeringer.

Nettskyen handler på flere måter om outsourcing av SOA…

Tjenesteorientering i nettskyen

Norge er et lite land tatt i betraktning hele verden, vi har et veldig begrenset marked av lokale kunder innenfor våre egne grenser. Dette er noe som alltid må være med i en vurdering om hvordan og når man skal ta i bruk både SOA og nettskyen. Dette er også noe av det som gjør nettskyen spesielt spennende for det norske markedet.

Fremfor at hver enkelt skal etablere sin egen tjenesteorienterte arkitektur, kan vi ved hjelp av nettskyen leie de delene av en infrastruktur og arkitektur vi har behov for. Det som er styrke i nettskyen er ikke bare muligheten til å skalere, men bredden av muligheter som finnes.

Konseptene i nettskyen

Begrepet nettskyen beskrives gjerne med tre underliggende konsepter: Software as-a Service, Platform as-a Service og Infrastructure as-a Service.

SaaS er programvare i nettskyen

- Det øverste nivået av nettskyen handler om å leie programvare, ferdige løsninger som ofte leveres rett i nettleseren. Kundebehandlingsløsninger (CRM), planleggingsverktøy, analyseverktøy og så utrolig mye annet finnes som man raskt og enkelt kan leie etter behov.

PaaS er kjøremiljø nettskyen

- Videre derfra har vi ulike plattformer hvor man kan bygge skreddersømsløsning og integrasjoner etter egne behov. Kan kjøre egne programmer og systemer i nettskyen, og samtidig utnytte godt av de infrastrukturtjenestene som eksisterer der ute for å dekke behov som autentifisering av brukere, sikker og kryptert kommunikasjon, tjenester-hubber (Internet Service Bus), globale caching løsninger, m.m..

IaaS er infrastruktur i nettskyen

- I nettskyen kan man leie de maskinressursene man har behov for, dette kan være database servere, brannmurer, webservere, m.m..

Dette er de mest etablerte prinsippene for nettskyen, men det er også flere andre prinsipper og beskrivelser og dette vil sannsynligvis utvikles i tiden fremover.

Spar på investeringer, kom fortere igang

Ett av de mest brukte budskapene om nettskyen er nemlig det jeg akkurat har forklart: Man slipper dyre investeringer i maskinvare, programvare og tjeneste for å komme igang. Man kan leie det man trenger, av maskinvare og programvare.

Styrken til nettskyen ligger nemlig i det at vi alle går sammen om å investere på infrastrukturen, for deretter å dele på ressursene. Har du noen gang hørt noen selge deg SOA og fortalt at dette er raskt og enkelt å komme igang med? Ble du fortalt at SOA var billig?

Teknologiene vi utviklet under SOA-hypen har vært instrumental for realisering a nettskyen slik den fremstilles idag. Nå har verden blitt moden og vi har fått en infrastruktur vi alle kan nyte godt av. På samme måte som vi alle i dag nyter godt av felles infrastruktur i den moderne samfunnet, som vann og strøm, kan vi nå nyte godt av datakraft og tjenester i nettskyen.

Fagruppe for Cloud Computing

I høst har Den Norske Dataforeningen startet en ny faggruppe for Cloud Computing, hvor Peter Flem fra Capgemini er leder og jeg er en av nestlederene. Ett av våre mål er å hjelpe norske bedrifter til å se mulighetene og verdiene av nettskyen, samt redusere noe av tåken som har oppstått med hypen. Vi arrangerer fagmøter gjevnlig og ønsker å invitere alle som ønsker å lære mer om nettskyen.

Neste møte er 20. oktober, hvor jeg skal fortelle om integrasjoner i nettskyen.

Steria og nettskyen

Hos Steria har vi gjennomført flere SOA-prosjekter med suksess og vi er allerede godt igang med satsning på nettskyen, både med infrastruktur og utvikling. SOA-investeringer hos våre kunder har gjort dem mer forberedt for nettskyen og forenkler fremtidige integrasjoner i nettskyen.

Det finnes en rekke innovasjonskonsulenter som gjerne hjelper til med den kreative fasen, eller the Fuzzy Front End (FFE). En kreativ seanse på 2 timer, 80 ideer på gule lapper, ett hav av muligheter – hva skjer så? Ofte veldig lite. Enten er ideene som kommer inn for lite markedsrettet (nye kleshengere i garderoben…), eller man klarer ikke å realisere potensialet i de ideene som faktisk er gode fordi prosjektet ikke blir dratt fremover eller ideene ikke blir valgt ut blant de 80 andre. Man ender opp med at alle ideene blir “liggende i skrivebordsskuffen”, kanskje sporadisk lest men ofte glemt. Isteden burde man valgt de fem beste og dratt de videre med sin beste prosjektleder. En studie omtalt og gjennomført på nytt på stammen.no viser sågar at det ikke er de kreative workshopene ideene kommer fra, men fra naturen!

Nå finnes det altså en rekke sosiale, gjerne nettbaserte verktøy for å gjøre samhandlingen bedre og mer rettet mot innovasjon. Mange av dere kjenner sikkert til åpne sider som myStarbucksIdea der alle kunder av Starbucks oppfordres til å komme med ideer. Mange firmaer, har kjørt flere interne konkurranser med lignende sider for å få frem ideer. Vi i Steria brukte i sommer Spigit som samhandlingsverktøy for å få inn ideer først, og deretter drive prosessene videre nettopp for å unngå at ideene blir liggende i en skuff, men sørge for at de blir kommentert, utredet, videreutviklet, besluttet gjennomført, forankret, testet ut på kunder og realisert.

Innovation management software er et område som har modnet kraftig de siste to-tre årene. Det finnes lister over løsninger her, her og her og finn.no har hatt sin finnOpp-løsning siden juni 2007.

Porteføljen av løsninger kalles gjerne innovation management eller idea management tools. Har din bedrift tatt i bruk slike løsninger?

Hva er Cloud Computing?

Cloud er ikke det nye begrepet for Internett. Selv om Internett er et nødvendig fundament for cloud. Cloud er mer enn Internett. Cloud er der hvor man kan benytte seg av teknologi når man trenger det og for den tiden en ønsker. Cloud kan være både software og infrastruktur.

Tenk deg følgende eksempel: Et firma kjøper opp en tomt og bygger en stor blokk med mange leiligheter på denne tomten. Deretter leier de ut leilighetene. Du får lov å flytte inn og ut når du vil. Og du betaler bare for den tiden du bor i leiligheten. Enkelt sagt fungerer cloud omtrent på samme måte. En cloud leverandør leier ut servere, lagring og andre tjenester du finner på et datasenter.  Du betaler etter bruk. I tillegg får du lov å skalere opp umiddelbart ved behov og kanskje enda viktigere er muligheten for å skalere ned når du ikke trenger så mye ressurser lenger.

Cloud Computing er ikke noe nytt fra teknologisk synspunkt. Men fra et forretningsmessig ståsted introduserer det en helt ny måte å tenke på. Den viktigste grunnen for å velge cloud istedenfor å bygge ut sin egen IT infrastruktur er ikke teknologi, men økonomien i dette.  ”Betal for hva du bruker” modellen i Cloud Computing er i mange tilfeller billigere enn ”Betal for alt på forhånd” modellen.  

Her er noen kriterier som kjennetegner en typisk cloud tjeneste:

• Tjenesten er tilgjengelig via en webleser eller web tjeneste API
• Man betaler etter bruk
• Skalerbar
• Mulighet for selvbetjening

Hva med sikkerhet?

Et av områdene som kritikerne av cloud ofte nevner er sikkerhet. Det å plassere data inn i cloud uten å ha kontroll på servere/disker som det blir lagret data kan for mange virke skummelt. Realiteten er at cloud kan lages like sikkert og til og med sikrere enn ens eget tradisjonelle datasenter.

Før man benytter seg av cloud, er det viktig at:

• Man sjekker gjeldende lover, regler og standarder
• Man setter seg inn hvilke sikkerhetssystemer forskjellige cloud leverandører kan tilby.

Til slutt…

En spredning av cloud krever at lover og regler fornyes og tilpasses mulighetene Cloud Computing åpner for. Jeg tror virksomheter litt etter litt flytter tjenester til cloud. IT miljøer vil bli hybride. Det vil si at virksomheter bygger seg en ”intern” cloud som man eier selv, mens man flytter enkelte tjenester til en ”ekstern” cloud. Og dette er bare begynnelsen…