-

Har du hørt om nettskyen før? Kanskje i det minste du har hørt om Cloud Computing? Det er få innenfor IT-industrien som ikke har hørt om nettskyen til nå, det er liten tvil at nettskyen blir hypet, men det betyr selvsagt ikke slik at nettskyen i seg selv er en hype, selv om enkelte liker å lovprise litt for mye.

Petter Gottschalk er en av dem som varsler om å være litt nøktern til nettskyen, noe han har rett i. Vi er en bransje som er glad i alt nytt, ofte også med dramatiske konsekvenser, positive og negative. Tjenesteorientert-arkitektur (SOA) er en annen viktig utvikling som skjedde i vår bransje, en utvikling som har har brakt mye glede og motgang. Tjenesteorientert-arkitektur er komplisert, mye mer komplisert enn hva mange ble fortalt og overbevist om. Det er smart og strategisk å bygge løsninger basert på SOA, men det koster penger. Integrasjoner og interopabilitet med kunder og samarbeidspartnere er noe av det mest kompliserte vi gjør idag.

Fra et teknologisk ståpunkt er det veldig lett å komme igang med tjenesteorientert-arkitektur, vi har plattformer som gjør det mulig å lage tjenester fort og enkelt. Det vi undervurderte var kompleksiteten som oppstår når man begynner med integrasjoner og gjenbruk av tjenester. For mange undervurderte også behovet for planlegging av vedlikehold, versjonering, sanering og så mye annet som man må ha kontroll på når man bygger en infrastruktur på SOA. SOA har vist seg å være for komplisert og for dyrt for mange, gevinstene har ikke alltid vært der for å veie opp for investeringer som er gjort.

Hvorfor har man ikke klart å hente gevinstene fra SOA-satsninger?

Det er mye en organisasjon må gjøre for å omstille sine prosesser og systemer for å oppnå en velfungerende infrastruktur for SOA. Disse investeringer har hver enkelt vært nødt til å gjennomføre, hver for seg. Det sier seg selv at det fort blir kostbart, spesielt med tanke på at mange SOA-løsninger gjerne kun er for interne IT-systemer og integrasjoner med begrenset antall samarbeidspartnere. Desto større en organisasjon er, desto større verdi vil man kunne få ut av sine SOA-investeringer.

Nettskyen handler på flere måter om outsourcing av SOA…

Tjenesteorientering i nettskyen

Norge er et lite land tatt i betraktning hele verden, vi har et veldig begrenset marked av lokale kunder innenfor våre egne grenser. Dette er noe som alltid må være med i en vurdering om hvordan og når man skal ta i bruk både SOA og nettskyen. Dette er også noe av det som gjør nettskyen spesielt spennende for det norske markedet.

Fremfor at hver enkelt skal etablere sin egen tjenesteorienterte arkitektur, kan vi ved hjelp av nettskyen leie de delene av en infrastruktur og arkitektur vi har behov for. Det som er styrke i nettskyen er ikke bare muligheten til å skalere, men bredden av muligheter som finnes.

Konseptene i nettskyen

Begrepet nettskyen beskrives gjerne med tre underliggende konsepter: Software as-a Service, Platform as-a Service og Infrastructure as-a Service.

SaaS er programvare i nettskyen

- Det øverste nivået av nettskyen handler om å leie programvare, ferdige løsninger som ofte leveres rett i nettleseren. Kundebehandlingsløsninger (CRM), planleggingsverktøy, analyseverktøy og så utrolig mye annet finnes som man raskt og enkelt kan leie etter behov.

PaaS er kjøremiljø nettskyen

- Videre derfra har vi ulike plattformer hvor man kan bygge skreddersømsløsning og integrasjoner etter egne behov. Kan kjøre egne programmer og systemer i nettskyen, og samtidig utnytte godt av de infrastrukturtjenestene som eksisterer der ute for å dekke behov som autentifisering av brukere, sikker og kryptert kommunikasjon, tjenester-hubber (Internet Service Bus), globale caching løsninger, m.m..

IaaS er infrastruktur i nettskyen

- I nettskyen kan man leie de maskinressursene man har behov for, dette kan være database servere, brannmurer, webservere, m.m..

Dette er de mest etablerte prinsippene for nettskyen, men det er også flere andre prinsipper og beskrivelser og dette vil sannsynligvis utvikles i tiden fremover.

Spar på investeringer, kom fortere igang

Ett av de mest brukte budskapene om nettskyen er nemlig det jeg akkurat har forklart: Man slipper dyre investeringer i maskinvare, programvare og tjeneste for å komme igang. Man kan leie det man trenger, av maskinvare og programvare.

Styrken til nettskyen ligger nemlig i det at vi alle går sammen om å investere på infrastrukturen, for deretter å dele på ressursene. Har du noen gang hørt noen selge deg SOA og fortalt at dette er raskt og enkelt å komme igang med? Ble du fortalt at SOA var billig?

Teknologiene vi utviklet under SOA-hypen har vært instrumental for realisering a nettskyen slik den fremstilles idag. Nå har verden blitt moden og vi har fått en infrastruktur vi alle kan nyte godt av. På samme måte som vi alle i dag nyter godt av felles infrastruktur i den moderne samfunnet, som vann og strøm, kan vi nå nyte godt av datakraft og tjenester i nettskyen.

Fagruppe for Cloud Computing

I høst har Den Norske Dataforeningen startet en ny faggruppe for Cloud Computing, hvor Peter Flem fra Capgemini er leder og jeg er en av nestlederene. Ett av våre mål er å hjelpe norske bedrifter til å se mulighetene og verdiene av nettskyen, samt redusere noe av tåken som har oppstått med hypen. Vi arrangerer fagmøter gjevnlig og ønsker å invitere alle som ønsker å lære mer om nettskyen.

Neste møte er 20. oktober, hvor jeg skal fortelle om integrasjoner i nettskyen.

Steria og nettskyen

Hos Steria har vi gjennomført flere SOA-prosjekter med suksess og vi er allerede godt igang med satsning på nettskyen, både med infrastruktur og utvikling. SOA-investeringer hos våre kunder har gjort dem mer forberedt for nettskyen og forenkler fremtidige integrasjoner i nettskyen.

Hvorfor gjør vi IT-investeringer? Det handler om å redusere komplekse problemer til meningsfylte oppgaver som mennesker kan fullføre.

Jeg ønsker å fokusere på utvikling av programvare (løsninger, pakkeprodukter, osv) og hvilken verdi programvare har for våre brukere. Å bygge programvare er en av flere viktige funksjoner som vi gjør hos Steria, og det er tusenvis av andre som også bygger programvare for å løse utfordringer.

Undersøkelser har vist at vi ikke har hatt særlig forbedring i suksessraten i utviklingsprosjekter. Bransjen har ca. 30% suksess i prosjekter som starter opp, og slik har det vært siden 1996 i følge Standard Group (CHAOS Report). Hvorvidt dette er representativt for det norske markedet er ukjent, men egne erfaringer fra Norge tilsier at det er en betraktelig høyere andel prosjekter med suksess her i landet, mye takket være smidige teknikker og prosesser.

Programvarens lov

I henhold til David S. Platts 3 lover om programvare, har programvaren vi bygger i seg selv ingen verdi. Det har liten betydning hvor teknisk bra kildekoden til et program er, det er kun vår egen mor som bryr seg om slikt.

Platts 3 lover sier:

1. Programvare har ingen verdi i seg selv. Den eneste verdien programvare har er gleden den gir til brukeren.
2. Programvaren kan øke brukerens glede på en av to måter. Den kan hjelpe brukeren å fullføre en ønsket oppgave, eller den kan gi en god opplevelse. Eksempelvis hjelper Outlook med å lese og skrive epost, mens HALO på Xbox 360 gir deg en god opplevelse som er underholdende.
3. Brukeren skal ikke tenke på programvaren. Det viktigste er innholdet og oppgaven, ikke programvaren i seg selv.

Målet med programvare bør alltid være å redusere komplekse problemer til enkle oppgaver. Enkle oppgaver som mennesker kan utføre, uten at det krever mye tankearbeid. Desto mindre en bruker må tenke, desto mer glad og produktiv vil han bli.

Tenke enkelt

Når vi har et komplekst problem vi ønsker å løse, hvilke mekanismer pleier vi å benytte for å løse dem? Når vi ser på programvaren som har blitt utviklet opp igjennom årene, er det ganske klart at vi ikke tenker på å gjøre ting enkelt.

Vår forståelse av komplekse problemer øker desto mer vi jobber med dem. Men vi har problemer med å komme opp med enkle løsninger. Altfor ofte lager vi kompliserte løsninger for komplekse problemer. Dette må vi forsøke å unngå, for det er hovedårsaken til at utviklingsprosjekter feiler.

Vi må sammen begynne å tenke enklere. Vi må sammen utforske hvordan vi kan redusere komplekse detaljer i et løsningsdesign, helt til vi sitter igjen med et design som er så enkelt som overhodet mulig og fortsatt gir verdi til brukerne.

Vårt mål bør være: Lage en enklest mulig arkitektur.

Det er selvsagt mange årsaker hvorfor noe som starter enkelt, fort blir komplisert. En viktig faktor er mengden av funksjonalitet i en løsning. Robert L. Glass  skriver i boka “Facts and Fallacies of Software Engineering” at 25% økt funksjonalitet øker kompleksiteten med 100%.

Neste gang du står ovenfor et problem som noen ønsker løst ved hjelp av programvare, start med å tenke over brukerne og hvordan du kan øke deres glede. Deretter reduserer kompleksiteten i løsningsdesignet til du oppnår det enkleste designet som er mulig som fortsatt oppnår målet: Gjøre brukerne glade!

(Se mitt innlegg om løsningsarkitektur på MSDN Live for mer detaljer om dette emnet)