Norge trenger en digital psykisk helserevolusjon

Norge trenger en psykisk teknologirevolusjon.

Psykiske helseproblemer er i ferd med å bli en av helse-Norges største og dyreste utfordringer. Hvordan kan teknologi hjelpe oss å møte denne utfordringen?

Av: Michelle Jensen, seniorkonsulent i Sopra Steria og psykolog Aksel Inge Sinding

Omtrent halvparten av den norske befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet. Norges Forskningsråd (2014) viser til tall som sier at psykiske lidelser koster Norge 60 til 70 milliarder kroner i året. Ifølge WHO (2012) vil psykiske lidelser bli den største byrden for samfunnet i 2020.

I Norge har det lenge vært fokus på utvikling av ny teknologi for å gjøre helsesektoren mer effektiv, ofte omtalt som eHelse-løsninger. Politikere, klinikere og leverandører har skaffet til veie eHelse-løsninger for å effektivisere behandlernes tid. Vi har elektroniske pasientjournaler, eResept, kurveløsninger, laboratoriesystemer og samhandlingsløsninger, laget for at helsepersonell skal ha rask tilgang til rett informasjon. Nå trenger vi at det gjøres et tilsvarende løft for teknologi som kan bedre behandling i psykisk helsevern.

Les også: Helse-Norge: Teknologibransjen må spille på lag

Krevende å få hjelp

Det tar lang tid å få god psykisk helsehjelp. Psykiske helseproblemer blir ofte sent oppdaget og pasienter vegrer seg for å ta kontakt med hjelpeapparatet. Sprengt kapasitet og lange ventelister er kjente fenomen både hos distriktspsykiatriske sentre og privatpraktiserende psykologer med refusjon. Når du først er under behandling er det fortsatt slik at det meste av pasientens liv foregår utenom konsultasjonene. Denne tiden har konsekvenser også for de rundt pasienten: familie, venner og arbeidsplassen.

Teknologi i psykisk helsehjelp

Sett fra pasientens ståsted ser man at den virkelige sløsingen med helse og økonomi foregår i den perioden der pasienter ikke er i kontakt med helsevesenet. Her kan teknologi gjøre en forskjell. Det finnes løsninger hvor du kan gjennomgå behandlingsopplegg via internett – alene eller med minimal oppfølging fra helsepersonell – for lidelser som sosial angst, panikkangst, depresjon og søvnproblemer. Dette er for eksempel gjort ved Universitetet i Bergen, der pasienter får gå gjennom et 9-ukers selvhjelpsprogram med informasjon, verktøy og øvelser, med kort ukentlig telefonoppfølging fra en behandler. Det finnes apper for å hjelpe deg å overkomme fobier, mestre stress og utfordre lite hensiktsmessige tankemønstre. Disse appene hjelper deg med å lage passende personlige planer for å eksponere deg for det du frykter og overkomme eventuelle hindre. Noen inneholder også relevant innhold, som bilder og filmer som du kan eksponere deg for. Teknologiske verktøy kan også minne deg på og motivere deg til å gjøre hjemmeoppgaver og helsefremmende aktiviteter i mellom konsultasjoner, med kalendere og push-varsler. Det er også laget programmer som registrerer aktivitetene til bipolare pasienter og varsler når man antas å nærme seg en manisk episode.

Den største ubenyttede ressursen er pasienten

Kort fortalt kan teknologi redusere pasientkøer, øke tilgang på behandling, effektivisere behandlingen og frigjøre behandlernes tid. Løsningene bør ikke drives av allerede overarbeidede behandlere, men utløses og brukes av pasientene selv. Vi mener at den største ubenyttede ressursen i helsevesenet er pasienten selv. La de pasientene som er i stand til det, og ønsker, få muligheten til å delta mer i behandlingen og få friheten som hører dertil. Norge trenger en digital psykisk helserevolusjon.

Dette innlegget var først på trykk i Aftenposten 23.06.2017

Michelle er konsulent i Project Advisory og er engasjert i endringsledelse, innovasjon og prosjektstyring.

Legg inn en kommentar