Kompleksitet er den viktigste årsaken til at IT-prosjekter feiler. Prosjekter som feiler og dårlig programvare gjør våre kunder og brukere ulykkelige.
Hvorfor gjør vi IT-investeringer? Det handler om å redusere komplekse problemer til meningsfylte oppgaver som mennesker kan fullføre.
Unit-tester er nyttig for de fleste systemutviklere.
Noen av oss kjører strikt, metodisk testdrevet utvikling. Andre bruker bare automatiserte tester nå og da som sikkerhetsnett for å unngå regress-feil. Hvor ofte fyrer du selv av testene dine? Kjører du testsuiten din en gang i ny og ne, eller strikt for hver metode du implementerer?
Jeg liker å kjøre testene mine ofte mens jeg arbeider. Det jeg liker enda bedre er å la utviklingsmiljøet mitt kjøre dem for meg, automatisk. Poenget med yrket vårt er jo nettopp å automatisere og effektivisere arbeidsprosesser – dette forsøker jeg å gjøre også med mine egne rutiner og verktøy. La oss se hvordan vi kan få til dette.
Med jevne mellomrom arrangerer vi fredagspils med faglig inspirasjon i Steria. Da ser vi etter foredrag som er utenfor IT-verdenen eller som på andre måter kan inspirere, underholde og få oss til å se verden med litt andre øyne. Som regel har vi vist foredrag fra TED-konferansen, en konferanse der verdensledende fagfolk forteller om sitt arbeid på en lettfattelig måte.
Fredag 28. mai var temaet for kvelden miljø og bærekraftig fremtid. Vi viste følgende foredrag:
Read More
Mange elsker å bruke tid på dette. It avdelinger i alle organisasjoner tar del i det, og det kan i mange sammenhenger utvikle seg til å bli en langdrøy affære. Read More
Det er blitt spådd stor vekst i Cloud Computing markedet de nærmeste årene. Det er mange aktører på dette markedet. Eksempelvis Amazon, Microsoft, Google etc. Hver og en har sin egen visjon for hvordan skybaserte tjenester skal tilbys. I tillegg har selskap som VMware kommet med sin egen definisjon av cloud. Read More
En gruppe som skal nå et mål sammen trenger å ha en felles forståelse av målet. Og de trenger å stole på at resten av gruppen også har samme mål. Derfor har mange prosjekter en visjon som man utarbeider i fellesskap. Men hva gjør du fram til du har tid til å lage en grundig visjon?
Trender i kunnskapssamfunnet er dagens tema for First Tuesday. Vi lever uvilsomt i et kunnskapssamfunn. Mengden av tilgjengelig informasjon har skutt i taket de siste årene. Utviklingen går stadig raskere, veldig mye raskere enn før. Hva er det så som er viktig for å kunne lykkes som medarbeider og menneske i dette ”nye” samfunnet? Det er ambisiøst å oppsummere det i fem punkter, men her er mitt forsøk. Read More
Hvis man spør de ansvarlige for større virksomheter hvordan de oppdaterer operativsystem og applikasjoner, svarer majoriteten at dette gjøres kontrollert igjennom en prosedyre. Det er ikke uvanlig at prosedyren inkluderer egne testmiljø eller at oppdateringer slippes gradvis ut mot en gruppe av objekter. I produksjonsmiljø sendes oppdateringer ofte ut på en slik måte at hvis det skulle være noe galt, er det kun deler av miljøet som blir rammet. Read More
Jeg befinner meg for øyeblikket i München som deltager på Europas store IAM konferanse i regi av analyseselskapet Kuppinger Cole. På agendaen står det mye spennende innenfor fagområdet, som i år også tar for seg Cloud computing sammen med områder innenfor IAM. Jeg oppsummerer her de fem store trendene Kuppinger Cole ser for seg i 2010 og 2011 innenfor IAM, GRC og Cloud computing.
Har ditt erstatningsprosjekt mot til å produksjonssette på 70 % av funksjonaliteten til det gamle systemet? Det er mange, kanskje spesielt bedriftsledere og avdelingsledere i styringsgrupper rundt om kring, som tror at IT-prosjektet er ferdig når man har produksjonssatt den nye løsningen. Det er en oppfatning som kan få katastrofale følger. Read More
Jeg holdt nylig en teknisk workshop for noen kollegaer, og forsøkte da å markedsføre, forberede og gjennomføre kurset på en hensiktsmessig måte. Her er noen prinsipper og teknikker som fungerer bra.
Brukeradministrasjon og tilgangskontroll, eller Identity and Access Management (IAM), kan, som de fleste andre strategiske forretningsinitiativ, sammenlignes med en slankekur. Her vil jeg vil bruke en personlig anekdote til å forklare hvordan mange organisasjoner betrakter og praktiserer innføring av IAM.
Noen ganger lurer jeg på om det har oppstått en form for religionskrig mellom miljøene innen for IT-Drift og de som arbeider med utvikling. Det utvikles industristandarder og ”good practice frameworks” på mange områder. Men ingen av rammeverkene har lykkes med å kommunisere godt med de som er utenfor sin primærmålgruppe. Det er et gap mellom utvikling og drift. Read More
Det er flaut med bugs. Noen bugs gjør meg flauere enn andre. Andre bugs er helt akseptable. I prosjektet mitt er vi stolte av at såpass få feil finnes av testere (eller av brukere), men det er noen som faller gjennom sikkerhetsnettet vårt. Her er noen av bugsene vi har hatt i det siste, fra den minst ydmykende til den verste:
Stadig mer programvare utvikles som rike webapplikasjoner, og brukere og kunder stiller stadig høyere krav til disse løsningene. JavaScript er derfor i ferd med å bli et av de viktigste verktøyene våre for moderne applikasjonsutvikling.
Språket blir dessverre behandlet som den stygge andungen av mange utviklere fordi det tradisjonelt oppleves som knotete, skjørt og lite vedlikeholdbart. Slik trenger det ikke være!
Vi i Steria har utviklet et gratis, nedlastbart kurs som oppdaterer deg på dette området. Denne workshopen introduserer ferdighetene, teknikkene og verktøyene som gjør JavaScript-utvikling langt mer overkommelig enn tidligere. Alt materiale i kurset er fritt tilgjengelig til din egen bruk. Read More
En studie om vaner i forbindelse med webpassord publisert av Microsoft i 2007, avdekker at en person i gjennomsnitt har tjuefem forskjellige passord å forholde seg til. Tallet er definitivt et høyt tall hvis man legger til grunn at det i en ideell verden bør være et visst innslag av unikhet. Som konsulent stopper ikke antall passord på tjuefem. Her er tallet betydelig høyere. Personlig var tallet nærmere tresifferet sist jeg sjekket.
Hvordan ville det smidige manifestet ha sett ut dersom det var blitt skapt av kunder?
Det smidige manifestet ble skapt av en gruppe svært talentfulle mennesker. Men alle sammen kom fra leverandørsiden av utviklingsprosjekter, noe som er tydelig allerede i den tredje av de fire verdiene:
Samarbeid med kunden framfor kontraktsforhandlinger
- som implisitt sier at “vi” ikke er kunden.
For å få ut de største gevinstene av smidige filosofier, må kundesiden også jobbe på en smidig måte. Dette betyr mer enn å skaffe en Produkteier som utviklerteamene kan jobbe med eller for. Kundesiden av prosjektet må jobbe ikke bare med utviklerne, men også med sin egen organisasjon og andre interessenter. Spesielt viktig er det at kundesiden av prosjektet må finne ut hvilke mål produktet må nå for å skape virkelig verdi for interessentene.
Så derfor lurer jeg på: Hvordan ville det smidige manifestet ha sett ut hvis det hadde blitt skapt av kunder i stedet for leverandører?
Forskjellen på god feedback og dårlig feedback er enorm. Jeg og min kollega Ram holdt i dag et kurs i presentasjonsteknikk. For at alle skulle få mulighet å trene, delte vi kurset i grupper. For at alle skulle få god feedback, ga vi noen tips om hvordan man kan gi bedre feedback. Her er fire gode tips:
“If A System Is Working, Leave It Alone. Don’t Change Anything!”
- John Gall, Systemantics (1975)
Det gamle systemet hadde blitt uholdbart. Leverandøren ga ikke lenger support på maskinvare eller programvare, det var umulig å oppdrive kompetanse for å videreutvikle og det var ikke lenger vedlikeholdbart siden det var så kompleks.
Vi skulle derfor erstatte systemet med et nytt et. Bygget fra bunnen med moderne teknologi. Det burde bli enkelt, siden dagens system kan fungere som kravspesifikasjon. Vi hadde estimert arbeidet til 83 511 timeverk.
Vi ville naturligvis ikke investere store mengder arbeid i det gamle, døende systemet. Og dessuten var det umulig å integrere med. Så vi måtte bygge det nye systemet med all funksjonalitet, og så, en spennende helg om noen år, sette det i produksjon.
Slik høres introduksjonen til mange erstatningsprosjekter ut. I disse prosjektene har man et eksisterende system som typisk er kritisk for virksomheten. Av gode eller dårlige grunner har man valgt å gjennomføre et prosjekt som skal erstatte hele den gamle systemet med et nytt system som oppfyller samme målsetning.
Det kan være vanskelig å komme i gang å blogge, men noen enkle tips kan gjøre det litt mer overkommelig.
Det viktigste når du skriver en blogpost er å være bevist på hvem dine lesere er. For denne artikkelen gjorde jeg meg følgende tanker:
Når du vet hvem du henvender deg til, er det viktigste å jobbe med innholdet og strukturen.
Når jeg starter med en blogpost, starter jeg nesten alltid med å kladde på papir. Jeg skriver strukturen ned, river i stykker papiret og skriver den ned på nytt. For meg fungerer det veldig godt å skrive på papir for å bearbeide tankene. Når jeg tar fram datamaskinen, blir jeg distrahert av verktøyene.
Mine mest populære artikler er de som der jeg har fått mye innspill av andre før jeg har publisert artiklene. Send utkast til artikkelen til folk du stoler på og be om konstruktiv tilbakemelding. Konstruktiv tilbakemelding er konkret og spesifikk: For eksempel: “Dersom blogposten hadde brukt punktlister også i siste avsnitt hadde den virket mer helhetlig uttenkt”. Personlig liker jeg best å dele utkastene mine med andre via Google Docs, framfor å maile vedlegg frem og tilbake.
Spre ordet via de kanalene du kommuniserer med: Pass på at bloggen har en RSS-feed. Bruk twitter, yammer, facebook, linkedin etc for å spre ordet. Ikke glem den gamle traveren email, heller (men for guds skyld, ikke spam folk!)
Som mennesker ligger trangen til å kommunisere i vårt DNA. Når jeg er entusiastisk om noe, føles det riktig å dele det. Å nå andre bekrefter vår egen eksistens.
Blogito, ergo sum!
Med jevne mellomrom arrangerer vi fredagspils med faglig inspirasjon i Steria. Da ser vi etter foredrag som er utenfor IT-verdenen eller som på andre måter kan inspirere, underholde og få oss til å se verden med litt andre øyne. Som regel har vi vist foredrag fra TED-konferansen, en konferanse der verdensledende fagfolk forteller om sitt arbeid på en lettfattelig måte.
Fredag 5. februar viste vi følgende foredrag:
Lunch #60, Copyright: Børge Lund. Bilde brukt med tillatelse fra opphavspart (klikk for større versjon).
Vi lo godt da vi leste denne stripa. Den setter fingeren på både sannheter, usannheter og fordommer.
Alle som har jobbet i systemutviklingsprosjekter vil nok kjenne seg igjen her. Vår påstand er at de som kjenner seg mest igjen er de som ikke har jobbet med brukersentrerte designere eller smidige utviklere.
Til nå har oppmerksomheten rundt sosiale medier vært dominert av Twitter og Facebook. La oss glemme disse to et sekund og heller løfte blikket og se hvor gevinstene med sosiale medier kan ligge for virksomhetene.
Jeg gratulerer Steria med lansering av bloggen Sterk blanding! Med det beveger Steria seg enda lenger bort fra gjerdet hvor mange bedrifter i følge Sterias undersøkelse fortsatt sitter og er avventende i forhold til bruk av sosiale medier.
Mange prosjekter har startet å ta i bruk verktøy som FitNesse eller Cucumber til å automatisere funksjonelle tester. Disse verktøyene gjør det lett å skrive akseptansetester, men det er opp til oss som bruker dem å sørge for at disse testene blir til en god spesifikasjon av systemet som skal utvikles, og ikke bare testscript. Her er noen tips for å forbedre dine spesifikasjoner.
Nyttårsaften postet Ken Schwaber en melding på Yahoo! Scrum Development group som han kalte Confusion about Scrum. Der tar han opp at det eksisterer to definisjoner av Scrum: En som vedlikeholdes av Jeff Sutherland og ham selv på www.scrum.org, og en “gammel kopi” som ligger hos Scrum Alliance (men den ligger ikke der lenger nå).
Smidig metodikk har inntatt Norge. Derfor må vi slutte å bare reklamere for de positive sidene, og åpne opp for å diskutere og løse reelle utfordringer knyttet til smidige prosjekter.
Hva skjer når kostnaden i utviklingsprosjektet plutselig blir veldig tydelig? Man kan ha en ærlig dialog.
Etter at jeg så noen artige eksempler på programmere som jobbet med øvelsesprogrammering på KataCasts, bestemte jeg meg for å spille inn min egen video. Jeg er rimelig fornøyd, men jeg feilberegner bakgrunnsmusikken med cirka ett minutt. (Det gikk fortere på innspillingen enn på generalprøven).
Lær deg et scriptspråk!
La oss si at du er en systemutvikler. Du er ansatt for din ekspertise i et av de “to store” applikasjonsspråkene – Java eller C#. Disse språkene kan brukes til svært mange oppgaver. Du kan teoretisk løse ethvert problem med dem, og de er sannsynligvis hovedgrunnen til at cv-en din er salgbar. Så hvorfor lære noe mer enn Java eller C#?
Jeg skal fortelle deg hvorfor du bør lære deg et s.k. scriptspråk. Scriptspråk har andre styrker enn Java og C#, og tilfører allsidighet og produktivitet til verktøyskuffen din. En kompetent håndtverker bruker mer enn hammer på jobb: skrutrekker, meisel og knipetang må også med.
Read More »